Marin forsøpling

Marin forsøpling er et stort miljøproblem som påvirker havene, dyrelivet og menneskers helse. Begrepet brukes om avfall som havner i havet, enten direkte eller via elver, kloakk og vind. Plast er den vanligste typen marint avfall, og fordi plast brytes svært sakte ned, hoper problemet seg opp over tid.

Denne oppgaven tar for seg utfordringer knyttet til marin forsøpling og hvordan både frivillig innsats og myndigheters arbeid, som Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling, kan bidra til løsninger.

Varighet: Lærer velger hvor lang tid elevene får

Målgruppe: Mellomtrinn - VG3 (veldig fleksibelt)

Tema: Marint

Fagområde: Naturfag

Målet med oppgaven

Målet med oppgaven er at elevene skal:

få økt kunnskap om marin forsøpling
forstå hvordan forskning på marint avfall foregår
lære om tiltak som samfunnet gjør for å redusere marin forsøpling
delta aktivt som folkeforskere
reflektere over hvordan menneskelig aktivitet påvirker naturen
se sammenhengen mellom lokale funn og globale miljøutfordringer

Hva er marin forsøpling?

Marin forsøpling består av menneskeskapt avfall i havet. Det kan være plastposer, flasker, fiskeredskaper, emballasje og små plastbiter kalt mikroplast. Mye av dette avfallet stammer fra land, for eksempel søppel som ikke blir riktig håndtert eller som blåser på avveie. En annen viktig kilde er aktivitet til sjøs, som fiske og skipsfart.

Utfordringer for miljøet

En av de største utfordringene med marin forsøpling er skadene på marint dyreliv. Dyr kan sette seg fast i plast eller forveksle det med mat. Dette kan føre til kvelning, indre skader eller sult. I tillegg kan plast fungere som transportmiddel for fremmede arter og miljøgifter, noe som kan forstyrre økosystemene i havet.

Mikroplast er spesielt problematisk fordi de små partiklene lett tas opp av plankton og fisk. Dermed kan plasten og giftstoffer som fester seg på denne, bevege seg videre i næringskjeden og til slutt ende opp på menneskers tallerkener.

Hva kan gjøres?

For å redusere marin forsøpling er det nødvendig med tiltak på flere nivåer. Bedre avfallshåndtering, mindre bruk av engangsplast og økt resirkulering er viktige grep. Holdningsendringer hos enkeltpersoner spiller også en stor rolle, for eksempel ved å kaste søppel riktig og delta i strandryddinger. Samtidig trengs samarbeid mellom land for å hindre at avfall havner i havet i utgangspunktet.

Marin forsøpling er en global utfordring med alvorlige konsekvenser for både natur og mennesker. Selv om problemet er stort, finnes det løsninger. Gjennom kunnskap, ansvarlige valg og felles innsats kan vi bidra til renere hav og et mer bærekraftig miljø for framtiden.

Forslag til elevoppgaver

Elevene jobber praktisk og teoretisk med marin forsøpling gjennom observasjon, registrering og refleksjon. Oppgavene kan gjennomføres individuelt eller i grupper.

Tips til gjennomføring

Forbered elevene med samtale om marin forsøpling før feltarbeid
Bruk nærområder som strand, elvebredd eller havn
Ta med eksempler på tiltak, for eksempel mål og tiltak fra Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling 2026–2030
Tilpass vanskelighetsgrad etter alderstrinn

Legg vekt på refleksjon og diskusjon i etterkant.

Elevoppgave 1 – Om det å være folkeforsker

Hva betyr det å være folkeforsker?
Forklar begrepet med egne ord. Diskuter hvordan vanlige mennesker kan bidra til forskning, for eksempel ved å samle inn data om marin forsøpling. Hvorfor er slik hjelp viktig for forskere? Bruk også eksempler fra handlingsplanen der samarbeid og datainnsamling gir kunnskap. (Fiskeridirektoratet)

Elevoppgave 2 – Hva trenger forskerne mest hjelp til?

Undersøk hvilke typer data forskere og myndigheter trenger for å forstå marin forsøpling bedre.

Hvilke typer avfall er viktige å registrere?
Hvor er det mest søppel?
Hvor kan søppelet komme fra?
Hvordan kan dataene deres brukes i tiltak som de Fiskeridirektoratet planlegger?

Skriv ned tanker og hypoteser. (Fiskeridirektoratet)

Elevoppgave 3 – Registrer alt dere fant

Gjennomfør en rydde- og registreringsaktivitet ute.
Noter:

type avfall
mengde
materiale (plast, metall, glass osv.)
hvor funnet ble gjort

Resultatene kan samles i tabell eller skjema.

Elevoppgave 4 – Se på funn

Analyser det dere har funnet.

Hvilken type avfall var mest vanlig?
Overrasket noe dere?
Hva kan være årsaken til funnene?
Hvordan henger dette sammen med tiltak som myndigheter foreslår, for eksempel i handlingsplanen?

Diskuter hvordan dette kan knyttes til større miljøutfordringer globalt. (Fiskeridirektoratet)

Tilknytning til læreplanen

NATURFAG

Kjerneelementer:

Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Jorda og livet på jorda

Tverrfaglige tema:

Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling

Kompetansemål etter 10. trinn:
Eleven skal kunne gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap – slik som i arbeidet mot marin forsøpling i Norge.

(Kilde: udir.no)

Til elevoppgavene:

Bakgrunn

Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling

Fiskeridirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for perioden 2026–2030 som skal bidra til å redusere marin forsøpling i norske farvann. Planen beskriver både forebyggende tiltak og samarbeid med fiskeri- og havbruksnæringen for å hindre at plast og annet avfall havner i havet.

Noen viktige tiltak og mål fra handlingsplanen:

Forebygging: Redusere behovet for opprydding ved å finne løsninger som hindrer at utstyr og redskap går tapt i sjøen.
Samarbeid: Arbeide sammen med fiskerinæringen, fritidsfiskere, forskningsinstitusjoner og andre aktører for å utvikle nye metoder mot marin forsøpling.
Forskning og utvikling: Støtte forskning som undersøker hvordan marin forsøpling kan motvirkes, blant annet ved å utvikle materialer som gir mindre plastfragmenter.
Bevisstgjøring: Øke kunnskap om konsekvensene av marin forsøpling og hvordan enkeltpersoner og næringer kan bidra til å løse problemet.